Oppgaver om det moderne prosjektet

Oppgave 1

Kort om det moderne prosjektet
Kan også kalles ”modernitet”. Her var det troen på fornuften, opplysningen, framskrittet og troen på det frie mennesket som var viktig.

a) John Locke (1632-1704)
Han var en engelsk filosof og var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjektet. Han arbeidet med flere områder innenfor filosofien. Han tar opp grunnleggende spørsmål som: Hvordan får mennesket kunnskaper? Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hva er grensene for det menneskene kan fatte og ha kunnskaper om? Han svarer med at alle våre ideer kommer fra erfaringer, altså sansene våre. For eksempel: Barn blir ikke født med ideer, de kommer etter hvert. Dette kalles empirisme. Her kan vi se en fremgang i naturvitenskapen. Den bygde på observasjoner og forsøk, altså empiri, erfaring. John Locke gikk inn for toleranse for ulike religioner. Han mente at statens oppgave var å sikre rettighetene til den enkelte. Hvis dette ikke skjedde hadde folket rett til å kaste styret. Denne ideen hadde stor betydning for samfunnsutvikling og politisk teori.

”La oss anta at vårt sinn er, som man sier, et ubeskrevet blad, uten noen tegn, uten noen ideer. Hvordan blir det utstyrt? Hvorfra får vårt sinn dette store forråd som menneskets travle og grenseløse fantasi har malt på det nesten utallige sjatteringer? Hvorfra har det fått all fornuftens og erkjennelsens materiale? Til det svarer jeg, med ett ord, ERFARINGEN.”

(John Locke, Essay om menneskeforstanden,1690, oversatt av Annfinn Stigen)

b)Jean- Jacques Rousseau (1712-1778)
Han var fra Genéve, men bodde for det meste i Frankrike. Han var filosof, samfunnskritiker og forfatter. Etter hans død ble han æret for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Rousseau mente at jorde burde deles av alle. Når noen eier jorda, førte det bare til ulykker. Han mente også at den beste tilstanden var naturtilstanden. Han mente at vitenskap og kultur førte til at mennesket levde et kunstig liv. Dette negative synet kalles antimoderne. Han hadde også et veldig tradisjonelt syn på kjønnsrollene.

”Den første som gjerdet inn et jordstykke, og fant på å si at dette er mitt, og dernest fant folk som var naive nok til å tro det, han var den sanne grunnleggeren av det borgelige samfunn. Hvor mange forbrytelser, kriger, mord og voldsgjerninger ville ikke den ikke kunne ha spart menneskeslekten for som hadde rykket opp gjerdestolpene eller gravd igjen veitene, og ropt ut til sine medmennesker: Vokt dere for å tro på bedrageren! Dere er fortapt hvis dere glemmer at markens grøde tilhører alle, og at jorden ikke eies av noen!”

(Jean-Jacques Rousseau: Om opphavet til ulikheten, 1754, oversatt av Sverre Holm)

Her er et eksempel på Rousseau som antimoderne:
”Hele oppdragelsen av kvinner bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem i ungdommen, ta hånd om dem som voksne, trøste dem, gjøre livet behagelig og hyggelig for dem-det er kvinnens plikter til alle tider, og det er det man bør lære dem helt fra barndommen av.”

c) Francois Voltaire (1694-1778)
Voltaire ble lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte det franske samfunnet slik det var før revolusjonen. Han gikk til angrep på dobbeltmoral, hykleri, maktmisbruk og urettferdighet. Han angrep kristendommen og kirken og hvordan det ble praktisert. Han oppfant deismen, som vil si at man erkjenner at det finnes en Gud, men ikke at det er Gud som har skapt og styrer verden. Han ble to ganger fengslet for sine meninger. Han skrev dramaer og brev til kjente og mindre kjente personer.

d) Denis Diderot (1713-1784)
Denis Diderot var hovedredaktøren for Encyklopedien. Dette var et leksikon hvor artiklene var ordnet alfabetisk. Blant annet var det Voltaire og Rousseau som skrev artikler til leksikonet. Innholdet i leksikonet var preget av modernitetens ideer: kritisk holdning til det bestående og vitenskapelige tenkemåter. Deler av leksikonet ble derfor også stoppet av sensuren. Denis Diderot så på Encyklopedien som sitt livsverk og fortsatte med det så lenge han levde.

e)Ludvig Holberg (1684-1754)
Ludvig Holberg var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han jobbet for opplysningen.
Holberg var kritisk til en skole der barna skulle pugge religiøse forklaringer som de ikke forsto. Han mente de heller burde lære nyttige fag. Han brukte også pengene sine til å starte et universitet der man kunne studere mer moderne fag som politikk og samfunnsfag. Det er komediene til Holberg som lever best videre. I all humoren finner vi også samfunnskritikk og moderne tanker. I stykket Erasmus Montanus må Erasmus gifte seg med sin forlovede Lisbed eller gi opp sin tanke om at jorda var rund.

f) Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Wergeland var Norges mest betydelige dikter i den romantiske perioden. Wergeland var i kampen om religionsfrihet og toleranse. Han kjempet også hardt for jødenes rettigheter. Dette er den retningen i romantikken som er inspirert av den franske revolusjonen. Wergeland var også en folkeopplyser og engasjerte seg i å få opprettet folkebiblioteker.

g)Charles Darwin (1809-1882)
Charles Darwin var en britisk naturforsker. Hans studier viste at både mennesker og dyr har endret seg igjennom millioner av år. Darwins teori mot Bibelen om skapelsen møtte mye motstand. Vitenskapen ble bedre og bedre og bidro til at det ble utviklet nye fagområder som psykologi, sosiologi, pedagogikk og et moderne rettsvesen. Kristendommen mistet derfor sin rett som moralen og det å være kristen ble mer og mer en privatsak.

Kilder

Grip teksten (norskbok)

http://www.wikipedia.no/ (for bilder)