mandag 20. oktober 2008

Ballstemning av Alexander Kielland

Ballstemning er en novelle skrevet av Alexander Kielland.

I denne novellen møter vi en ung kvinne som er gift med en eldre mann. Han oppdro henne fordi hun var en fattigjente og da hun ble gammel nok, giftet han seg med henne. Hun har omtrent glemt hele sin bakgrunn, men på vei til et ball ser hun de fattige som har stilt seg opp utenfor. De vil ha et glimt av de rike, selvom de hater dem. Da kommer minnene tilbake og hun føler fortsatt at hun hører hjemme blandt dem. Hun får da en forståelse for de fattige.

Dette kan sammenliknes med Alexander Kiellands eget liv. Han kom fra et rikt hjem, men følte sterkt med de fattige og de som var blitt behandlet urettferdig.

Overklassen får gjennomgå i denne novellen, og den er veldig samfunnskritisk. Alexander Kielland mener at samfunnet er veldig urettferdig, men han tar ingens side i denne novellen. De fattige blir også kritisert for deres råskap. Hans moral ligger hos den unge kvinnen som klarer å sympatisere og se urettferdigheten, selvom hun er fra overklassen.

Alexander Kielland (1849-1906)


Alexander Kielland


Alexander Kielland kom fra en rik handelsfamilie en Stavanger. Han skrev skuespill, prosa og essay, men det var romanene og novellene hans som har gjort han til en av de fire store idag. Han var også opptatt av å avsløre lureri og sosial urettferdighet og var veldig opptatt av å skape et bedre samfunn.


Noen av hans romaner:

Garman & Worse (1880)

Skipper Worse (1882)


I disse romanene tar han opp forretningsmoral, overklassens levemåte i kontrast til fattigdommen som arbeiderklassen opplevde, kristendom og kvinnerolle.


Gift (1883)

Her møter vi Marius som er kjemperedd for lærere og leksehøring. Hans kameral Abraham Løvdal blir lært opp til hykleri. Abraham møter vi også igjen i romanene Fortuna (1884) og Sankt Hans Fest (1887)


Alexander Kielland var egentlig utdannet jurist og etter å ha diktet i 10 år, la han diktningen bort. Han ble nektet dikterlønn hadde han ikke mer å gi. Han ble også borgermester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal og han døde i samme år som Ibsen, 1906.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)


Bjørnstjerne Bjørnson


Han samfunnsdebatterte, var forfatter og dikter. Han regnes som en av de fire store sammen med Jonas Lie, Henrik Ibsen og Alexander Kielland. Han har skrevet Norges nasjonalsang og fikk Nobels litteraturpris i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnsons liv

Bjørnstjerne Bjørnson var født som prestesønn. Han var ikke noen flittig skoleelev og likte heller å lese bøker enn å gå på skolen. Da han var 17 år begynte han på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania for å studere. Bjørnson gjorde det ikke noe spesielt bra på skolen der heller, og måtte ta opp igjen noen fag. Han skrev noen småtekster innimellom og som journalist skrev han skuespillet "Mellem Slagene" som fikk god mottakelse. Senere reiste han til København hvor han hadde en god periode. Det var her han begynte på sitt store verk "Synnøve Solbakken".

Det var dikter Bjørnson ville bli og hans idol var Henrik Wergeland på grunn av hans politiske engasjement og diktning. Bjørnson bestemte seg for at han ville bli dikter og droppe eksamen. Han brukte en ny fortellerkunst som het bondefortellinger og helt fram til 1872 vekslet Bjørnson mellom å skrive bondefortellinger og sagaskuespill. Bjørnson ville gjøre bøndene stolte av seg selv via bondefortellingene.

Bjørnstjerne Bjørnson giftet seg med Karoline Reimers.

Det realistiske problemdramaet kom da Bjørnson begynte å skrive nåtidsskuespill. På denne tiden var det politiske engasjementet hans veldig sterkt og han prøvde å avsløre løgner og lureri.

Noen verker på denne tiden:

Redaktøren-Hvordan pressen kan misbruke sin makt når de forfølger sine motstandere.

En fallit-Handler om dårlig forretningsmoral.

En hanske-Kjønnsmoral. Han lar kvinnen kreve samme seksuelle moral som mannen. Altså seksuelt avhold før ekteskapet.

Disse verkene om moral og rettigheter skaffet Bjørnstjerne Bjørnson både fiender og venner. Han døde i Paris i 1910.

Bjørnsons tidlige bondefortellinger:

1857-Synnøve Solbakken

1857- Thrond

1859- Arne

1860-En glad gutt

Bjørnsons skuespill:

1856-Mellem Slagene

1858-Halte-Huldra

1861-Kong Sverre

1862-Sigurd Slembe

1864-Maria Stuart i Skotland

1872-Sigurd Jorsaldfar

1875-Redaktøren

1875-En fallit

1883-En hanske

1883-Over Ævne, Første Stykke

1895-Over Ævne, Andet Stykke

Det moderne gjenombruddet: ca 1850

Det moderne gjenombruddet kom ca 1850. Nå ble kulturlivet mye mer spennende, sammen med litteraturen.
Viktige personer i denne tiden var:

Charles Darwin (1809-1882) og var opptatt av utviklingslæren.







Karl Marx (1818-1882) og var opptatt av det at sosiale og økonomiske forhold fører til konflikter.






John Stuart Mill (1806-1873) og var opptatt friheten til enkeltmennesker, spesielt til kvinner.






Vitenskapen fikk større annerkjennelse og det vokste fram nye fagområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi og et moderne rettsvesen.

Det skjedde nå en industrialisering. Byene ble større og vokste fram og det ble opprettet nye samfunnsklasser som arbeiderklassen og handelsborgerskap. Andre kommunikasjoner som veier og jernbane ble opprettet og det skjedde en stor befolkningsvekst.
Det var dessverre noen skyggesider med dette voksende samfunnet. Det var mye fattigdom og maktmisbruk. Dette var kunstnerne opptatt av og satte lys på skyggesidene i samfunnet. Det var i ca 1875 det kom et høydepunkt for kritisk realisme. Da ga Bjørnstjerne Bjørnson ut "En fallit" som ble godt motatt.

Andre viktige personer i denne perioden utenfor Norge var:
Émile Zola (1840-1902) og var opptatt av liberaliseringen i Frankrike.







Charles Dickens (1812-1870) som også skrev om skyggesidene i samfunnet.






Fjodor Dostojevskji (1821-1881) og var opptatt av kristendommen og det sies at han var grunnleggeren av eksistensialismen.







Det er forskjell på realisme og naturalisme. Det som var felles var at alle var opptatt av opptatt av ytre virkelighet og var kritisk til observasjonene. De ville også avsløre nød, urettferdighet og undertrykking.
Det de var uenige om var om enkeltmenneskets mulighet til å påvirke sitt eget liv. Realistene var optimistiske til dette og mente at mennesket kan ta ansvar og har fri vilje. Naturalistene var mer pessimistiske og mente at mennesket var bestemt av arv og miljø.

Noen realistiske forfattere er:
Camilla Collett (1813-1895)






1855: Amtmannens døtre

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)







Henrik Ibsen (1828-1906)












Alexander Kielland (1849-1906)






Noen naturalistiske forfattere er:

Amalie Skram (1846-1905)







Jonas Lie (1833-1908)






Arne Garborg (1851-1924)

mandag 13. oktober 2008

Oppgaver om det moderne prosjektet


Oppgave 1

Kort om det moderne prosjektet
Kan også kalles ”modernitet”. Her var det troen på fornuften, opplysningen, framskrittet og troen på det frie mennesket som var viktig.

a) John Locke (1632-1704)
Han var en engelsk filosof og var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjektet. Han arbeidet med flere områder innenfor filosofien. Han tar opp grunnleggende spørsmål som: Hvordan får mennesket kunnskaper? Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hva er grensene for det menneskene kan fatte og ha kunnskaper om? Han svarer med at alle våre ideer kommer fra erfaringer, altså sansene våre. For eksempel: Barn blir ikke født med ideer, de kommer etter hvert. Dette kalles empirisme. Her kan vi se en fremgang i naturvitenskapen. Den bygde på observasjoner og forsøk, altså empiri, erfaring. John Locke gikk inn for toleranse for ulike religioner. Han mente at statens oppgave var å sikre rettighetene til den enkelte. Hvis dette ikke skjedde hadde folket rett til å kaste styret. Denne ideen hadde stor betydning for samfunnsutvikling og politisk teori.

”La oss anta at vårt sinn er, som man sier, et ubeskrevet blad, uten noen tegn, uten noen ideer. Hvordan blir det utstyrt? Hvorfra får vårt sinn dette store forråd som menneskets travle og grenseløse fantasi har malt på det nesten utallige sjatteringer? Hvorfra har det fått all fornuftens og erkjennelsens materiale? Til det svarer jeg, med ett ord, ERFARINGEN.”

(John Locke, Essay om menneskeforstanden,1690, oversatt av Annfinn Stigen)

b)Jean- Jacques Rousseau (1712-1778)
Han var fra Genéve, men bodde for det meste i Frankrike. Han var filosof, samfunnskritiker og forfatter. Etter hans død ble han æret for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Rousseau mente at jorde burde deles av alle. Når noen eier jorda, førte det bare til ulykker. Han mente også at den beste tilstanden var naturtilstanden. Han mente at vitenskap og kultur førte til at mennesket levde et kunstig liv. Dette negative synet kalles antimoderne. Han hadde også et veldig tradisjonelt syn på kjønnsrollene.

”Den første som gjerdet inn et jordstykke, og fant på å si at dette er mitt, og dernest fant folk som var naive nok til å tro det, han var den sanne grunnleggeren av det borgelige samfunn. Hvor mange forbrytelser, kriger, mord og voldsgjerninger ville ikke den ikke kunne ha spart menneskeslekten for som hadde rykket opp gjerdestolpene eller gravd igjen veitene, og ropt ut til sine medmennesker: Vokt dere for å tro på bedrageren! Dere er fortapt hvis dere glemmer at markens grøde tilhører alle, og at jorden ikke eies av noen!”

(Jean-Jacques Rousseau: Om opphavet til ulikheten, 1754, oversatt av Sverre Holm)

Her er et eksempel på Rousseau som antimoderne:
”Hele oppdragelsen av kvinner bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem i ungdommen, ta hånd om dem som voksne, trøste dem, gjøre livet behagelig og hyggelig for dem-det er kvinnens plikter til alle tider, og det er det man bør lære dem helt fra barndommen av.”

c) Francois Voltaire (1694-1778)
Voltaire ble lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte det franske samfunnet slik det var før revolusjonen. Han gikk til angrep på dobbeltmoral, hykleri, maktmisbruk og urettferdighet. Han angrep kristendommen og kirken og hvordan det ble praktisert. Han oppfant deismen, som vil si at man erkjenner at det finnes en Gud, men ikke at det er Gud som har skapt og styrer verden. Han ble to ganger fengslet for sine meninger. Han skrev dramaer og brev til kjente og mindre kjente personer.









d) Denis Diderot (1713-1784)
Denis Diderot var hovedredaktøren for Encyklopedien. Dette var et leksikon hvor artiklene var ordnet alfabetisk. Blant annet var det Voltaire og Rousseau som skrev artikler til leksikonet. Innholdet i leksikonet var preget av modernitetens ideer: kritisk holdning til det bestående og vitenskapelige tenkemåter. Deler av leksikonet ble derfor også stoppet av sensuren. Denis Diderot så på Encyklopedien som sitt livsverk og fortsatte med det så lenge han levde.









e)Ludvig Holberg (1684-1754)
Ludvig Holberg var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han jobbet for opplysningen.
Holberg var kritisk til en skole der barna skulle pugge religiøse forklaringer som de ikke forsto. Han mente de heller burde lære nyttige fag. Han brukte også pengene sine til å starte et universitet der man kunne studere mer moderne fag som politikk og samfunnsfag. Det er komediene til Holberg som lever best videre. I all humoren finner vi også samfunnskritikk og moderne tanker. I stykket Erasmus Montanus må Erasmus gifte seg med sin forlovede Lisbed eller gi opp sin tanke om at jorda var rund.


f) Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Wergeland var Norges mest betydelige dikter i den romantiske perioden. Wergeland var i kampen om religionsfrihet og toleranse. Han kjempet også hardt for jødenes rettigheter. Dette er den retningen i romantikken som er inspirert av den franske revolusjonen. Wergeland var også en folkeopplyser og engasjerte seg i å få opprettet folkebiblioteker.








g)Charles Darwin (1809-1882)
Charles Darwin var en britisk naturforsker. Hans studier viste at både mennesker og dyr har endret seg igjennom millioner av år. Darwins teori mot Bibelen om skapelsen møtte mye motstand. Vitenskapen ble bedre og bedre og bidro til at det ble utviklet nye fagområder som psykologi, sosiologi, pedagogikk og et moderne rettsvesen. Kristendommen mistet derfor sin rett som moralen og det å være kristen ble mer og mer en privatsak.





Kilder
Grip teksten (norskbok)