mandag 24. november 2008
mandag 17. november 2008
En liten innføring av Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen er en av De Fire Store innenfor litteraturhistorien i Norge. Han var en innadvendt og lite sosial person. Han bodde i Skien til han var 15. Da var faren hans konkurs og det gikk dårlig med familien. Han flyttet til Grimstad hvor han begynte å jobbe på et apotek. Om dagen jobben han i apoteket og om natten skrev han. Drømmen til Henrik Ibsen var å bli maler, så da han strøk på eksamen på Heltbergs studentfabrikk var han likegyldig. Denne malerdrømmen ble stoppet da Ole Bull ville ha han som instruktør og "dramatisk forfatter" i Bergen. Ibsen hadde skrevet noen skuespill, og nå fikk han prøve de ut på scenen. Gløden for teateret bare fortsatte da han ble teatersjef for Det Norske Teater, men økonomien til teateret gikk det dårlig med. Han flyttet til utlandet med familien sin og tilbrakte 27 år av sitt liv utenfor Norge.
Hans mest kjente verker er:
Kongs Emnerne
Brand
Peer Gynt
De Unges Forbund
Kejser og Galilæer
Samfundets Støtter
Et dukkehjem
Gjengangere
En folkefiende
Vildanden
Rosmersholm
Fruen Fra Havet
Hedda Gabler
Byggmester Solness
Henrik Ibsen skrev mange realistiske samtidsdramaer. Han skrev samfunnskritiske verker og var veldig opptatt av å ville ha frem sannheten.
mandag 20. oktober 2008
Ballstemning av Alexander Kielland
I denne novellen møter vi en ung kvinne som er gift med en eldre mann. Han oppdro henne fordi hun var en fattigjente og da hun ble gammel nok, giftet han seg med henne. Hun har omtrent glemt hele sin bakgrunn, men på vei til et ball ser hun de fattige som har stilt seg opp utenfor. De vil ha et glimt av de rike, selvom de hater dem. Da kommer minnene tilbake og hun føler fortsatt at hun hører hjemme blandt dem. Hun får da en forståelse for de fattige.
Dette kan sammenliknes med Alexander Kiellands eget liv. Han kom fra et rikt hjem, men følte sterkt med de fattige og de som var blitt behandlet urettferdig.
Overklassen får gjennomgå i denne novellen, og den er veldig samfunnskritisk. Alexander Kielland mener at samfunnet er veldig urettferdig, men han tar ingens side i denne novellen. De fattige blir også kritisert for deres råskap. Hans moral ligger hos den unge kvinnen som klarer å sympatisere og se urettferdigheten, selvom hun er fra overklassen.
Alexander Kielland (1849-1906)

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnsons liv
Bjørnstjerne Bjørnson var født som prestesønn. Han var ikke noen flittig skoleelev og likte heller å lese bøker enn å gå på skolen. Da han var 17 år begynte han på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania for å studere. Bjørnson gjorde det ikke noe spesielt bra på skolen der heller, og måtte ta opp igjen noen fag. Han skrev noen småtekster innimellom og som journalist skrev han skuespillet "Mellem Slagene" som fikk god mottakelse. Senere reiste han til København hvor han hadde en god periode. Det var her han begynte på sitt store verk "Synnøve Solbakken".
Det var dikter Bjørnson ville bli og hans idol var Henrik Wergeland på grunn av hans politiske engasjement og diktning. Bjørnson bestemte seg for at han ville bli dikter og droppe eksamen. Han brukte en ny fortellerkunst som het bondefortellinger og helt fram til 1872 vekslet Bjørnson mellom å skrive bondefortellinger og sagaskuespill. Bjørnson ville gjøre bøndene stolte av seg selv via bondefortellingene.
Bjørnstjerne Bjørnson giftet seg med Karoline Reimers.
Det realistiske problemdramaet kom da Bjørnson begynte å skrive nåtidsskuespill. På denne tiden var det politiske engasjementet hans veldig sterkt og han prøvde å avsløre løgner og lureri.
Noen verker på denne tiden:
Redaktøren-Hvordan pressen kan misbruke sin makt når de forfølger sine motstandere.
En fallit-Handler om dårlig forretningsmoral.
En hanske-Kjønnsmoral. Han lar kvinnen kreve samme seksuelle moral som mannen. Altså seksuelt avhold før ekteskapet.
Disse verkene om moral og rettigheter skaffet Bjørnstjerne Bjørnson både fiender og venner. Han døde i Paris i 1910.
Bjørnsons tidlige bondefortellinger:
1857-Synnøve Solbakken
1857- Thrond
1859- Arne
1860-En glad gutt
Bjørnsons skuespill:
1856-Mellem Slagene
1858-Halte-Huldra
1861-Kong Sverre
1862-Sigurd Slembe
1864-Maria Stuart i Skotland
1872-Sigurd Jorsaldfar
1875-Redaktøren
1875-En fallit
1883-En hanske
1883-Over Ævne, Første Stykke
1895-Over Ævne, Andet Stykke
Det moderne gjenombruddet: ca 1850



mandag 13. oktober 2008
Oppgaver om det moderne prosjektet
Oppgave 1
Kort om det moderne prosjektet
Kan også kalles ”modernitet”. Her var det troen på fornuften, opplysningen, framskrittet og troen på det frie mennesket som var viktig.

Han var en engelsk filosof og var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjektet. Han arbeidet med flere områder innenfor filosofien. Han tar opp grunnleggende spørsmål som: Hvordan får mennesket kunnskaper? Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hva er grensene for det menneskene kan fatte og ha kunnskaper om? Han svarer med at alle våre ideer kommer fra erfaringer, altså sansene våre. For eksempel: Barn blir ikke født med ideer, de kommer etter hvert. Dette kalles empirisme. Her kan vi se en fremgang i naturvitenskapen. Den bygde på observasjoner og forsøk, altså empiri, erfaring. John Locke gikk inn for toleranse for ulike religioner. Han mente at statens oppgave var å sikre rettighetene til den enkelte. Hvis dette ikke skjedde hadde folket rett til å kaste styret. Denne ideen hadde stor betydning for samfunnsutvikling og politisk teori.
”La oss anta at vårt sinn er, som man sier, et ubeskrevet blad, uten noen tegn, uten noen ideer. Hvordan blir det utstyrt? Hvorfra får vårt sinn dette store forråd som menneskets travle og grenseløse fantasi har malt på det nesten utallige sjatteringer? Hvorfra har det fått all fornuftens og erkjennelsens materiale? Til det svarer jeg, med ett ord, ERFARINGEN.”
(John Locke, Essay om menneskeforstanden,1690, oversatt av Annfinn Stigen)

Han var fra Genéve, men bodde for det meste i Frankrike. Han var filosof, samfunnskritiker og forfatter. Etter hans død ble han æret for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Rousseau mente at jorde burde deles av alle. Når noen eier jorda, førte det bare til ulykker. Han mente også at den beste tilstanden var naturtilstanden. Han mente at vitenskap og kultur førte til at mennesket levde et kunstig liv. Dette negative synet kalles antimoderne. Han hadde også et veldig tradisjonelt syn på kjønnsrollene.
”Den første som gjerdet inn et jordstykke, og fant på å si at dette er mitt, og dernest fant folk som var naive nok til å tro det, han var den sanne grunnleggeren av det borgelige samfunn. Hvor mange forbrytelser, kriger, mord og voldsgjerninger ville ikke den ikke kunne ha spart menneskeslekten for som hadde rykket opp gjerdestolpene eller gravd igjen veitene, og ropt ut til sine medmennesker: Vokt dere for å tro på bedrageren! Dere er fortapt hvis dere glemmer at markens grøde tilhører alle, og at jorden ikke eies av noen!”
(Jean-Jacques Rousseau: Om opphavet til ulikheten, 1754, oversatt av Sverre Holm)
”Hele oppdragelsen av kvinner bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem i ungdommen, ta hånd om dem som voksne, trøste dem, gjøre livet behagelig og hyggelig for dem-det er kvinnens plikter til alle tider, og det er det man bør lære dem helt fra barndommen av.”

Voltaire ble lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte det franske samfunnet slik det var før revolusjonen. Han gikk til angrep på dobbeltmoral, hykleri, maktmisbruk og urettferdighet. Han angrep kristendommen og kirken og hvordan det ble praktisert. Han oppfant deismen, som vil si at man erkjenner at det finnes en Gud, men ikke at det er Gud som har skapt og styrer verden. Han ble to ganger fengslet for sine meninger. Han skrev dramaer og brev til kjente og mindre kjente personer.

Denis Diderot var hovedredaktøren for Encyklopedien. Dette var et leksikon hvor artiklene var ordnet alfabetisk. Blant annet var det Voltaire og Rousseau som skrev artikler til leksikonet. Innholdet i leksikonet var preget av modernitetens ideer: kritisk holdning til det bestående og vitenskapelige tenkemåter. Deler av leksikonet ble derfor også stoppet av sensuren. Denis Diderot så på Encyklopedien som sitt livsverk og fortsatte med det så lenge han levde.

Ludvig Holberg var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han jobbet for opplysningen.
Holberg var kritisk til en skole der barna skulle pugge religiøse forklaringer som de ikke forsto. Han mente de heller burde lære nyttige fag. Han brukte også pengene sine til å starte et universitet der man kunne studere mer moderne fag som politikk og samfunnsfag. Det er komediene til Holberg som lever best videre. I all humoren finner vi også samfunnskritikk og moderne tanker. I stykket Erasmus Montanus må Erasmus gifte seg med sin forlovede Lisbed eller gi opp sin tanke om at jorda var rund.

Henrik Wergeland var Norges mest betydelige dikter i den romantiske perioden. Wergeland var i kampen om religionsfrihet og toleranse. Han kjempet også hardt for jødenes rettigheter. Dette er den retningen i romantikken som er inspirert av den franske revolusjonen. Wergeland var også en folkeopplyser og engasjerte seg i å få opprettet folkebiblioteker.

Charles Darwin var en britisk naturforsker. Hans studier viste at både mennesker og dyr har endret seg igjennom millioner av år. Darwins teori mot Bibelen om skapelsen møtte mye motstand. Vitenskapen ble bedre og bedre og bidro til at det ble utviklet nye fagområder som psykologi, sosiologi, pedagogikk og et moderne rettsvesen. Kristendommen mistet derfor sin rett som moralen og det å være kristen ble mer og mer en privatsak.
mandag 15. september 2008
Språkdebatt
Mitt syn på hvordan vi får et norskt språk er at vi må kvitte oss med det danske og få inn det norske skriftspråket.
Momenter:De fleste i dagens samfunn snakker og skriver dansk, men med enkelte norske innslag. Det vil da være vanskelig å tilnærme seg et helt nytt skriftspråk, som man brukte for flere hundre år siden.
Motargumenter: Mine motstandere kan si er at de vil ha et helt rent norsk språk og gå tilbake til sine egne røtter.
De argumentene jeg vil "angripe motstanderene" med er: Argumenter som får fram at vi vil være selvstendige, og det blir for vanskelig å få et helt nytt skriftspråk.