Arbeidsdag i norsk 04.05.09

Mandag 04.05.09 fikk vi to timer til å hente informasjon til fremføring 11.Mai. Jeg jobber sammen med Kaja og vi skal ha fremføring om Amalie Skram og hennes verker «Forrådt» og «Karens jul». Vi var på biblioteket på Sandvika vgs for å finne informasjon. Der fikk vi god hjelp fra bibliotekaren og lånte både lydbok og oppslagsverk. Vi fikk mye informasjon om Amalie Skram fra oppslagsbøkene som vi kopierte på ark. «Forrådt» lånte vi på lydbok. Videre følte vi at vi trengte litt mer informasjon, både om Skram selv om «Karens jul». Sandvika bibliotek ligger like i nærheten så vi gikk over dit. Der fikk vi også god hjelp av hjelpsomme bibliotekarer. Vi fant «Karens jul» som novelle i en bok, men også på lydbok. Det er ikke en spesiell lang novelle, men det var også fint å få den som lydbok. Nå blir videre arbeid å organisere og lese mer om Amalie Skram, samt lese og høre verkene på lydbok og gjøre mer research om dem.

Modernismen

En liten innføring av Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen er en av De Fire Store innenfor litteraturhistorien i Norge. Han var en innadvendt og lite sosial person. Han bodde i Skien til han var 15. Da var faren hans konkurs og det gikk dårlig med familien. Han flyttet til Grimstad hvor han begynte å jobbe på et apotek. Om dagen jobben han i apoteket og om natten skrev han. Drømmen til Henrik Ibsen var å bli maler, så da han strøk på eksamen på Heltbergs studentfabrikk var han likegyldig. Denne malerdrømmen ble stoppet da Ole Bull ville ha han som instruktør og "dramatisk forfatter" i Bergen. Ibsen hadde skrevet noen skuespill, og nå fikk han prøve de ut på scenen. Gløden for teateret bare fortsatte da han ble teatersjef for Det Norske Teater, men økonomien til teateret gikk det dårlig med. Han flyttet til utlandet med familien sin og tilbrakte 27 år av sitt liv utenfor Norge.

Hans mest kjente verker er:

Kongs Emnerne
Brand
Peer Gynt
De Unges Forbund
Kejser og Galilæer
Samfundets Støtter
Et dukkehjem
Gjengangere
En folkefiende
Vildanden
Rosmersholm
Fruen Fra Havet
Hedda Gabler
Byggmester Solness





Henrik Ibsen skrev mange realistiske samtidsdramaer. Han skrev samfunnskritiske verker og var veldig opptatt av å ville ha frem sannheten.

Ballstemning av Alexander Kielland

Ballstemning er en novelle skrevet av Alexander Kielland.

I denne novellen møter vi en ung kvinne som er gift med en eldre mann. Han oppdro henne fordi hun var en fattigjente og da hun ble gammel nok, giftet han seg med henne. Hun har omtrent glemt hele sin bakgrunn, men på vei til et ball ser hun de fattige som har stilt seg opp utenfor. De vil ha et glimt av de rike, selvom de hater dem. Da kommer minnene tilbake og hun føler fortsatt at hun hører hjemme blandt dem. Hun får da en forståelse for de fattige.

Dette kan sammenliknes med Alexander Kiellands eget liv. Han kom fra et rikt hjem, men følte sterkt med de fattige og de som var blitt behandlet urettferdig.

Overklassen får gjennomgå i denne novellen, og den er veldig samfunnskritisk. Alexander Kielland mener at samfunnet er veldig urettferdig, men han tar ingens side i denne novellen. De fattige blir også kritisert for deres råskap. Hans moral ligger hos den unge kvinnen som klarer å sympatisere og se urettferdigheten, selvom hun er fra overklassen.

Alexander Kielland (1849-1906)

Alexander Kielland

Alexander Kielland kom fra en rik handelsfamilie en Stavanger. Han skrev skuespill, prosa og essay, men det var romanene og novellene hans som har gjort han til en av de fire store idag. Han var også opptatt av å avsløre lureri og sosial urettferdighet og var veldig opptatt av å skape et bedre samfunn.

Noen av hans romaner:

Garman & Worse (1880)

Skipper Worse (1882)

I disse romanene tar han opp forretningsmoral, overklassens levemåte i kontrast til fattigdommen som arbeiderklassen opplevde, kristendom og kvinnerolle.

Gift (1883)

Her møter vi Marius som er kjemperedd for lærere og leksehøring. Hans kameral Abraham Løvdal blir lært opp til hykleri. Abraham møter vi også igjen i romanene Fortuna (1884) og Sankt Hans Fest (1887)

Alexander Kielland var egentlig utdannet jurist og etter å ha diktet i 10 år, la han diktningen bort. Han ble nektet dikterlønn hadde han ikke mer å gi. Han ble også borgermester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal og han døde i samme år som Ibsen, 1906.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnson

Han samfunnsdebatterte, var forfatter og dikter. Han regnes som en av de fire store sammen med Jonas Lie, Henrik Ibsen og Alexander Kielland. Han har skrevet Norges nasjonalsang og fikk Nobels litteraturpris i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnsons liv

Bjørnstjerne Bjørnson var født som prestesønn. Han var ikke noen flittig skoleelev og likte heller å lese bøker enn å gå på skolen. Da han var 17 år begynte han på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania for å studere. Bjørnson gjorde det ikke noe spesielt bra på skolen der heller, og måtte ta opp igjen noen fag. Han skrev noen småtekster innimellom og som journalist skrev han skuespillet "Mellem Slagene" som fikk god mottakelse. Senere reiste han til København hvor han hadde en god periode. Det var her han begynte på sitt store verk "Synnøve Solbakken".

Det var dikter Bjørnson ville bli og hans idol var Henrik Wergeland på grunn av hans politiske engasjement og diktning. Bjørnson bestemte seg for at han ville bli dikter og droppe eksamen. Han brukte en ny fortellerkunst som het bondefortellinger og helt fram til 1872 vekslet Bjørnson mellom å skrive bondefortellinger og sagaskuespill. Bjørnson ville gjøre bøndene stolte av seg selv via bondefortellingene.

Bjørnstjerne Bjørnson giftet seg med Karoline Reimers.

Det realistiske problemdramaet kom da Bjørnson begynte å skrive nåtidsskuespill. På denne tiden var det politiske engasjementet hans veldig sterkt og han prøvde å avsløre løgner og lureri.

Noen verker på denne tiden:

Redaktøren-Hvordan pressen kan misbruke sin makt når de forfølger sine motstandere.

En fallit-Handler om dårlig forretningsmoral.

En hanske-Kjønnsmoral. Han lar kvinnen kreve samme seksuelle moral som mannen. Altså seksuelt avhold før ekteskapet.

Disse verkene om moral og rettigheter skaffet Bjørnstjerne Bjørnson både fiender og venner. Han døde i Paris i 1910.

Bjørnsons tidlige bondefortellinger:

1857-Synnøve Solbakken

1857- Thrond

1859- Arne

1860-En glad gutt

Bjørnsons skuespill:

1856-Mellem Slagene

1858-Halte-Huldra

1861-Kong Sverre

1862-Sigurd Slembe

1864-Maria Stuart i Skotland

1872-Sigurd Jorsaldfar

1875-Redaktøren

1875-En fallit

1883-En hanske

1883-Over Ævne, Første Stykke

1895-Over Ævne, Andet Stykke

Det moderne gjenombruddet: ca 1850

Det moderne gjenombruddet kom ca 1850. Nå ble kulturlivet mye mer spennende, sammen med litteraturen.

Viktige personer i denne tiden var:

Charles Darwin (1809-1882) og var opptatt av utviklingslæren.

Karl Marx (1818-1882) og var opptatt av det at sosiale og økonomiske forhold fører til konflikter.

John Stuart Mill (1806-1873) og var opptatt friheten til enkeltmennesker, spesielt til kvinner.

Vitenskapen fikk større annerkjennelse og det vokste fram nye fagområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi og et moderne rettsvesen.

Det skjedde nå en industrialisering. Byene ble større og vokste fram og det ble opprettet nye samfunnsklasser som arbeiderklassen og handelsborgerskap. Andre kommunikasjoner som veier og jernbane ble opprettet og det skjedde en stor befolkningsvekst.

Det var dessverre noen skyggesider med dette voksende samfunnet. Det var mye fattigdom og maktmisbruk. Dette var kunstnerne opptatt av og satte lys på skyggesidene i samfunnet. Det var i ca 1875 det kom et høydepunkt for kritisk realisme. Da ga Bjørnstjerne Bjørnson ut "En fallit" som ble godt motatt.

Andre viktige personer i denne perioden utenfor Norge var:

Émile Zola (1840-1902) og var opptatt av liberaliseringen i Frankrike.

Charles Dickens (1812-1870) som også skrev om skyggesidene i samfunnet.

Fjodor Dostojevskji (1821-1881) og var opptatt av kristendommen og det sies at han var grunnleggeren av eksistensialismen.

Det er forskjell på realisme og naturalisme. Det som var felles var at alle var opptatt av opptatt av ytre virkelighet og var kritisk til observasjonene. De ville også avsløre nød, urettferdighet og undertrykking.

Det de var uenige om var om enkeltmenneskets mulighet til å påvirke sitt eget liv. Realistene var optimistiske til dette og mente at mennesket kan ta ansvar og har fri vilje. Naturalistene var mer pessimistiske og mente at mennesket var bestemt av arv og miljø.

Noen realistiske forfattere er:

Camilla Collett (1813-1895)

1855: Amtmannens døtre

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Henrik Ibsen (1828-1906)

Alexander Kielland (1849-1906)

Noen naturalistiske forfattere er:

Amalie Skram (1846-1905)

Jonas Lie (1833-1908)

Arne Garborg (1851-1924)